Meyerløkkas historie

Bymark og åpne løkker

Tidlig på 1800-tallet lå det åpne løkker med løkkehus her hvor Meyerhagen ligger i dag. Løkkene var opprinnelig en del av bymarken til borgerne nede i byen. Her hadde de dyr på beite og høy til vinteren.

Etter at Oslo brant i 1624, ble byen flyttet fra Gamlebyen til Akershus festning og fikk navnet Christiania. I 1629 ble flere storgårder i Aker lagt ut til bymark for borgerne i Christiania. På 1700-tallet ble bymarken gradvis stykket opp i private eiendommer. Borgere og embetsmenn hadde fått smak på landlivet, og de begynte å holde gårder med herskapelige hus og hager. Mange skaffet seg store stykker av bymarken til sine bygårder. Disse eiendommene ble inngjerdet og kalt løkker. I begynnelsen av 1800-tallet hadde byborgerne sommerboliger på løkkene, men etter hvert ble det flere helårsboliger i løkkehusene. Løkkene med hager og enger er for lengst borte, men navnene på løkkene finnes fortsatt som navn på de ulike boligstrøkene i bydelen.

Kilde: St. Hanshaugen Ullevål: Streiftog i bydelens nedre del

Jacob Peder Meyer

Meyerhagen er oppkalt etter forretningsmannen Jacob Peder Meyer. Han ble født i Oslo 1781 og drev et av Norges største trelastfirmaer. Han var skipsreder og eide store skogseiendommer. Jacob Meyers navn er særlig forbundet med hester og travsport. Han tok initiativ til organisert travkjøring i Norge med det første løp på isen i Bjørvika i Oslo 1832. Det store klassiske travløpet «Jacob Meyers pokalløp» gikk av stabelen første gang 1896 til hans minne. Fremdeles er dette løpet en av de store årlige festdagene på Bjerke travbane.

Meyerløkka

Utgangspunktet for Meyerløkka var løkka Stensberg, hvor kjøpmann Adam Steen oppførte et landsted på slutten av 1700-tallet. Etter hans død i 1807 overtok Jacob Meyer løkka som han senere utvidet med flere naboløkker i strøket, blant andre Ilaløkka, Nattmannshaugen, Bakkehuset og noen mindre løkker langs Pilestredet. På tomten etter Stensbergløkka (Ullevålsveien 23) oppførte Meyer en stor hovedbygning og uthus med staller for sine travhester.

Meyerløkka var kjent for sin velpleide park og for det store aspargesbedet som strakte seg fra Ullevålsveien til Pilestredet. Leiegården Pilestredet 30 (bedre kjent som Blitz-huset) ligger på aspargesbedet. Jacob Meyer døde 1856 og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Utparselleringen av eiendommen begynte kort etter at hans død, og 30 år senere ble Rikshospitalet anlagt på løkken. Kartet viser Meyerløkka i 1902 etter tegninger av arkitekt Carl Michalsen.

Kilde: SNL og Wikipedia

Eiendommene

Den første leiegården som ble oppført i strøket var Wessels gate 15 i 1865. Det var  den meget aktive eiendomsutvikler- og spekulant Olaus Johnsen, som var byggherre for leiegården og en lang rekke andre leiegårder på Meyerløkka.

Deretter fulgte Wessels gate 11 (kjøpt 1868), Wessels gate 13 (kjøpt 1866), Wessels gate 16 (kjøpt 1867), Langes gate 1 (kjøpt 1870), Langes gate 9 (kjøpt 1868, annenhånds) og Langes gate 11 (kjøpt 1867). Samtlige av disse eiendommene ble solgt videre etter et tidsforløp på fra ett til ti år med kraftig verdistigning.

Den første byggeperioden på Meyerløkka ebbet ut omkring 1875 da det meste var utbygget med leiegårder i tre etasjer. I mellomtiden overtok Rikshospitalet en stor del av Meyerløkka, hovedsakelig arealene fra løkka Bakkehuset, og begynte en stort anlagt utbygging som kom til å avgrense boligområdet på øvre del mot nordvest, langs Nordahl Bruns gate, Langes gate og Frimanns gate.

Wessels gate 15

Bygården som Olaus Johnsen reiste på Meyerløkka i Wessels gate 15 i 1865 – og som derved var områdets eldste gård – hadde utover 1900-tallet forfalt til nærmest slum-standard. Gården var bl.a. sterkt preget av at strøket hadde stempel som «saneringsområde» i etterkrigstiden, og denne gården spesielt fikk betydelige setnings- og pusskader. Men den ble reddet i tolvte time ved et samarbeid mellom OBOS og Norsk Folkemuseum, ut fra ønsket om å bevare gården som et tidsdokument. Hele gården ble flyttet ut til Norsk Folkemuseum på Bygdøy; det er visstnok første gang i Europa at en hel bygård er blitt flyttet på dette vis. Her står den nå, restaurert med tilnærmet originale interiører og eksteriører, som et varig minne både over gamle Christiania og over Olaus Johnsen – en av de utviklere og spekulanter som bygde opp hovedstaden fra småby til storby.

Kilde: Wikipedia

Historiske bilder